Paper Mario: The Origami King in the Test

(Avis) Mario og Luigi skulle bare hente Princess Peach og sammen en festival i Toad Town å besøke. Men noe er galt brettet i papirsoppriket. Paddene er borte og Peach oppfører seg mer enn rart...

Det blir imidlertid raskt klart hva som skjer: Neo-antagonist, konge, Olly, origami-kongen, og du kastet deg til en tankeløs origami og kontrollen ble revet. Marios motstander Bowser forsvinner veldig lite sammenfoldet i et fangehull, mens troppene hans ble forvandlet til Origami. Slik som Faltschergen født på ny, spis, og riv hull i papirverdenen og rynker Padder, uansett hvor du finner. Mario alene er flukten fra slottet, som er forseglet av Olly med magiske streamers, og et toppmøte langt borte, fraktet.

Nye venner, gamle problemer

Mario krasjer inn i en skog, og ikke overraskende er det Peach nå opp til ham å redde paddene og hele kongeriket. Han får hjelp av Olivia, søsteren til den selverklærte origami-kongen. I motsetning til broren er hun godmodig og raus, og er imot planene. Imidlertid er deres enkelhet og uskyld stor. Alt er nytt og spennende for deg, og ikke sjelden vil du bli overveldet av ukjente følelser. Det er ikke en stor fighter, men Mario vet ikke en gang, hun står med råd og handling til siden og kan også ordne dine egne Origami ferdigheter tilgjengelig: Med din Faltarmen for eksempel, blir gjemmesteder og dører revet opp, eller nye måter til Posisjon og plukket.

Den første avleggeren av Paper Mario-serien blandet fortsatt rollespillelementer i Genre-Mix, men dette er – delvis fortsatt til misnøye for fansen – ikke lenger en saga blott. Jakten på Origami-kongen er «bare» et actioneventyr med milde puslespillelementer, men ingen ekte rollespillelementer - i hvert fall i klassisk forstand. Størstedelen av spillet tilbyr gameplay teknisk sett, derfor ingen store overraskelser. Med Mario & co. vi vil utforske forskjellige deler av soppriket, alltid på jakt etter endene til de nevnte streamerne, som hindrer oss i å nå Princess Peach. I tillegg til skattekister og ?-blokker, holder vi øynene til de stakkars paddene, ofrene for Faltschergen ble foldet til de forskjellige Origami-kreasjonene i kolonner stappet sammen eller krøllet i et hjørne kastet, bare vent, at Mario glatter det med en hammer igjen og sparer.

Bekjempe rynker

Du på den annen side støter på en motstander eller et bakhold, spillet bytter til en Nivå passende Arena, og de frigjorte Paddene for å heie oss fra tribunen. I det minste for denne turbaserte kampen kan du tenke deg noe som utfordrer de små grå cellene litt. Mario selv er i sentrum av flere konsentriske ringer, der den motsatte minion-posisjonen. Før hver runde får vi litt tid og et begrenset antall trekk for å få motstanderen til vår fordel, «å arrangere». De enkelte ringene kan faktisk på den ene siden rotere og på den annen side kan segmenter av en sirkel beveges gjennom midten gjennom den. Bør ordnes slik at Mario med sine to standardangrep fanget alle mulige motstandere i første kamprunde: For det klassiske hoppangrepet bør du bestille motstanderens Faltschergen på rad. Hammerangrepet anbefales imidlertid for kortere avstander, og grupper av fiender, som ble avgjort i to serier. Bare hvis alle motstandere «var flott arrangert», det er en bonus til Marios angrepsstyrke og det riktige materialet er gitt – det er forskjellige typer sko og hammere som kan kjøpes og finnes, han kan slå av alle fiendene i en enkelt runde. I tillegg er det en stor myntbonus på slutten av kampen når alle fiendene er riktig arrangert og/eller Mario i kampen uten skade.

Bare en spesiell form for Faltschergen, den såkalte papp-machos, presenterer Mario direkte i spillverdenen. Disse er laget av papirmache og trådlagde XXL-varianter av de klassiske motstandertypene, som Gumbas, eller Buu Huus. Hennes svake punkt er et segl av Origami-kongen, behovet for å redigere Mario flere ganger med sin Hammer før skurkene oppløses i papirlapper.

Apropos Paper Mario, og kan også lappe opp hullene i verden, som forlot undersåtter. For å gjøre dette, kaster han først samlet, og i en magisk pose stuet snipper i luften, måten å posisjonere den da hyggelige selvstendig næringsdrivende og alt er bra igjen gjøre.

Perga Menton, du er oppe

I tillegg til den i Origami forvandlet en klassisk rogue, noen abstruse (Boss forventer oss) motstander, for eksempel en megaloman Paintbox eller en gal Punch. Sistnevnte er vi i en sjefskamp, ​​kampsystemet på en eller annen måte til hodet. Denne gangen sitter sjefen midt i de horisontale arrangement-kontrollerbare kretsene og Mario er angriperen fra utsiden. I ringene i retning av piler, pickuper og handlingssymboler i stedet for fiender. Pilenes retning, følger Mario blindt, samler seg godt på vei til en (hjerter, Power-Ups, etc.) til han treffer en hindring eller et handlingssymbol lander. Dette vil tillate ham å angripe motstanderen, men ikke hvert angrep fungerer, for eksempel ved at hver side er den samme, og noen av spesialangrepene den over flere kamprunder for å forberede seg. Også Olivia fortsetter å komme tilbake, som kan rynkes med tiden i forskjellige Pergamentons, kraftig papir-elementær. Hvilket eget merke som er sterkt på korn, burde egentlig ikke trenge noen forklaring.

Du har ikke noe talent for denne typen romlige gåter, kampene kan være kjedelige og den konstante repetisjonen av alltid det samme opplegget med tiden er litt kjedelig. Det så ut til å være designerne med vilje, og med tiden får du tilbehøret for å gjøre i det minste vanlige kamper lettere eller til og med unngå det. De såkalte kampene-mappen viser for eksempel ikke et mulig arrangement av motstanderen, men avslører hvordan du kan nå deg. Og med en laminert dress kan gjøre Mario på kort sikt, er usynlig og blir ikke oppfattet av vanlige undersåtter, bortsett fra at han angriper, selvfølgelig.

Hvilke vitser fortalte papiret? Flate vitser.

I lys av den unike spillverdenen og dens innbyggere, er det ikke overraskende at du prøver å bruke disse omstendighetene til en helt egen form for humor i spillet. Samlet sett er verkene – i hvert fall i den tyske oversettelsen – generelt, men ikke konsekvent. Noen ganger må man smile, men fra tid til annen faller vitsene veldig flatt. Ironisk nok er spillet også ganske «bevisst» og drypper igjen og igjen foran selvironi. Noen ganger vanskelig å velge om man skal snakke for eller mot spillet som helhet.

KONKLUSJON

Underholdende actioneventyr i Paper Mario-universet, i delvis Origami-optikk ser ut til å være annerledes, men likevel kjent. Kampsystemet er til å begynne med forfriskende uvanlig, taper i løpet av utallige repetisjoner, men dessverre på anke. De, som alltid, varierte og ulastelig utformede nivåer og karakterer, og (sjeldnere) til og med den letthjertede humoren og historien for å få til å spille mer. Ingen episk milepæl, men et solid og underholdende eventyr fra og med papir.

Hva er Paper Mario: The Origami King? Fargerikt action-eventyrspill i Paper Mario-universet med interessante tilnærminger til kampsystemet.
Plattformer: Nintendo Switch
Testet: Versjon 1.0.0 på Nintendo Switch
Utvikler/utgiver: Intelligente systemer / Nintendo
Utgivelse: 17. juli 2020
Link: Offesiell nettside