Visage – Spilt

Frykt. Som en parasitt nærer den seg fra nervene mine, lammer kroppen min, fryser hver rasjonell tanke i iskalde. Hva har jeg gjort? Hvordan kunne jeg havne i dette marerittet? Jeg er fortapt i mørket. Akkompagnert av den monotone rytmen av hjerteslag og den raslende lyden av hvesende pust. Jeg kjenner hjertet slå raskere, trykket i hodet øker. Denne hvesingen som river opp stillheten, den er ikke min. Det er lenge siden jeg turte å puste. Plutselig hører jeg denne forferdelige pusten bevege seg mot meg med stokkende små skritt. Jeg strekker meg etter kameraet mitt, kanskje lynet kan avsløre redselen i mørket. En tanke jeg burde betale bittert for...

Legender skaper død

Legender skaper døden, sier de. Kanskje det er derfor P.T. hjemsøker fortsatt hodene til de som var heldige nok til å kunne spille den. I 2014 annonserte Hideo Kojima og Guillermo del Torro en Silent Hills i form av en nå legendarisk spillbar teaser. Fra ego-perspektivet var vi i stand til å utforske et hus hvis interiør er hjemsøkt av forferdelige vesener. Gjennom dyktig regi og gjennomtenkte triks klarte de to mestrene i sin kunst å konfrontere oss med en tidligere ukjent følelse av frykt. Skuffelsen til fansen var desto større da Silent Hills ble ansatt etter forskjeller mellom Kojima og Konami.

Selv om vi aldri vil kunne glede oss over grusomhetene til Silent Hills, er P.T. har reanimert den nylig støvete skrekksjangeren. Layers of Fear og Outlast tilhører de beste skrekktitlene noensinne for meg. Om det hadde vært uten P.T. i denne formen kan være tvilende, jeg hadde de siste dagene sjansen til å ta en titt på den neste åndelige arvingen Silent Hills: Visage. Etter en seks timers helvetestur er jeg sikker på at jeg ikke bare hadde med et annet skrekkspill å gjøre her, men kanskje med den fremtidige kongen av sjangeren.

Ånden og mørket

I Early Access-versjonen av Visage opplever vi ett av de fire kapitlene i den ferdige versjonen. Selv om det selvfølgelig fortsatt er veldig begrenset «Lucys kapittel» viser seg å være veldig intens. Så i begynnelsen er vi vitne til et trippeldrap pluss selvmord på morderen. Sekunder senere våkner vi i et hus fullt av mørke korridorer og skumle lyder.

Visage utfolder skrekken sin sakte. Noen ganger sprekker en lyspære, TV-en slår seg på av seg selv eller tegninger dukker opp på vegger der det ikke var noen kort tid før. Det faktum at mange av disse situasjonene er tilfeldig generert gjør Visage-opplevelsen fantastisk uforutsigbar. Det altdominerende mørket letter ikke nødvendigvis situasjonen for oss. Hvis karakteren vår står i mørket for lenge, mister han mental stabilitet – Cthulhu sender hilsener. Jo mer ustabil vår mentale tilstand er, desto voldeligere blir hendelsene i huset og desto farligere blir det overnaturlige nærværet, som driver sin ugagn i det. Heldigvis kan du alltid finne lightere slik at du i det minste kan se hånden din foran øynene. I det senere forløpet av kapittelet oppdager man også et gammelt fotokamera med blitslys. Denne jævla delen er ansvarlig for noen av de mest ubehagelige og skumle øyeblikk jeg har opplevd i et skrekkspill i lang tid. Du kan ikke forestille deg hvor mye skrekk kan være på en brøkdel av et sekund.

Visage åpner en stor kino i en atmosfære av flott lys og skygge. Detaljnivået er også fantastisk: Hvis du ser på et objekt, kan du se gamle fingeravtrykk i lysrefleksjon. I scenen beviser Visage at god skrekk også kan være subtil. Hvis du for eksempel først legger merke til at noe ser inn i vinduet tredje gang du ser på det. Eller en koselek for barn etter et kort blikk bort plutselig sitter hvor annet enn før. Akkurat disse små øyeblikkene traff angstsenteret mitt med en presisjon som jeg har savnet lenge.

Historien hans som Visage forteller – i hvert fall i Early Access – gjennom sitt miljø. Det blir ganske tydelig at en tragedie har inntruffet som kastet en familie inn i et dypt traume. Men jeg er sikker på at vi vil få noen flere historiedetaljer i den ferdige versjonen. Så det er rom som vi ikke kan legge inn i den nåværende versjonen av Visage ennå. Jeg er også sikker på at vi i det ferdige spillet ikke vil oppleve kapittelet i oppsetningen en-til-en slik vi gjør nå. Seksjonen i Early Access ble fullført på omtrent 4 til 6 timer, forresten, for den senere fullversjonen lover utviklerne totalt fire kapitler med en spilletid på omtrent 20 timer.

Som et resultat

Jeg har fulgt utviklingen av visage ganske lenge. Som en stor fan av spill som Layers of Fear eller den første Outlast, så Visage ut til å gå akkurat i den retningen jeg forventet av et spill av denne sjangeren. Sterk atmosfære og skrekk utover Jump Scares. Visage har også slike skremmende øyeblikk, men disse er ikke inflasjonsfremmende og vanligvis så godt plassert at de fryser igjen og igjen. Mysteriet rundt skjebnen til familien til huset eller enheten det hjemsøker er godt indikert, men i den nåværende versjonen er det ennå ikke helt avklart. I sin nåværende form konfronterte Visage meg allerede med noen av de skumleste og vakreste øyeblikkene på lenge. Jeg elsker Layers of Fear, men Visage har det som skal til for å bli min nye nummer én i skrekksjangeren. En tur gjennom helvete og jeg gleder meg!

• Hva er Visage?: Et skrekkspill i ånden til P.T. til Silent Hills
• Plattformer: PlayStation 4, Xbox One, Microsoft Windows
• Testet: PC på Intel Core i5-4440, 8 GB RAM, GeForce GTX 750
• Utvikler/utgiver: SadSquare Studio / SadSquare Studio
• Utgivelse: 2. oktober 2018 (tidlig tilgang)