Filmkritikk: Nøtteknekkeren og de fire rikene

Halloween er over, så det er snart jul! Og som en absolutt elsker av denne festivalen, kunne jeg ikke blitt i bedre humør for den enn med en passende film – spesielt hvis det er en Disney-film! De to regissørene Lasse Hallström og Joe Johnston våger å ta fatt på den allerede tallrike tolkede historien om Nøtteknekkeren og musekongen, men savner den med en interessant vri og skaper dermed en film som kan sees ved siden av andre juleklassikere!

INNHOLD

For familien Stahlbaum er den første julen uten deres nylig avdøde mor rett rundt hjørnet. Spesielt den mellomste datteren, Clara, lider mye av dette tapet, da de to hadde en felles interesse for den fremvoksende teknikken i viktoriansk tidsalder. På julaften får de tre barna spesielle gaver etterlatt av sin elskede mor. Clara mottar en låst eggformet gjenstand i en boks med det mystiske budskapet «Alt du trenger er inne». Men én nøkkel mangler hvert spor – og den spesielle låsen kan ikke knekkes. Hun bestemmer seg for å ta egget med seg til sin eksentriske gudfars julefest, da han kan hjelpe henne med å løse mysteriet rundt den låste gjenstanden.

Akkurat i det hun spør gudfaren om den låste gjenstanden på festen, begynner utdelingen av gaver – Claras spørsmål har ennå ikke blitt besvart. På et stort tre midt i hagen viser fargerike påskrevne snorer folk veien til gavene sine. Clara følger sin gyldne streng og befinner seg plutselig i de fire kongedømmenes verden. Vel fremme må jenta ikke bare finne nøkkelen, men også redde den magiske verden fra å bli overtatt av den onde ingefærmoren og hennes håndlanger, musekongen.

Clara (Mackenzie Foy)

KRITIKERE

Som en stor julefan har jeg allerede slukt noen varianter av historien om nøtteknekkeren. Men Disneys Der Nussknacker und die vier Reiche (Nøtteknekkeren og de fire kongedømmene) blåser nytt liv i historien ved å ta den originale novellen av E.T.A. Hoffmann «Der Nussknacker und der Mausekönig» (Nøtteknekkeren og musekongen) og den velkjente balletten satt i musikk av Piotr Iljitsj Tsjaikovskij som modell og fortsetter historien på en original måte.

Nøtteknekkeren og de fire kongedømmene er en herlig julefilm som skaper en magisk verden med overdådige bilder og bakgrunner. Animasjonene er fantastiske, spesielt musekongen, bestående av 60 000 enkeltmus, etterlater et formativt inntrykk. Kostymene er bare fulle av oppmerksomhet på detaljer og gjenspeiler de forskjellige rikene på en gjenkjennelig måte. Sukkerfeen legemliggjort av Keira Knightley har på seg en parykk som ser ut som håret hennes er laget av sukkerspinn – perfekt som regenten til Naschwerkland. Og også kostymet til blomsterlandets regent, hagtornet avbildet av Eugenio Derbez, er passende dekorert med blomster og blader fra topp til tå.

Et poeng som alltid plaget meg med Disney-filmer som barn, var at de fleste kvinnelige hovedpersonene ble fremstilt relativt hjelpeløse – den typiske «Jomfru i nød». Men Clara samsvarer ikke med denne klisjeen i det hele tatt. For forholdene i den viktorianske perioden er det ikke det som ville tilsvare det klassiske bildet av kvinner i denne epoken. Hun har ikke lyst til sosiale arrangementer, men har – i likhet med moren – stor interesse for realfag. Hun er spesielt glad i mekanikk og fysikk, og Clara er ikke redd for å bruke disse prinsippene i eventyret sitt. Jeg synes det er flott at Disney formidler bildet av selvsikre sterke jenter til seerne sine.

Clara (Mackenzie Foy) og Phillip (Jayden Fowara Knight)

Nøtteknekkeren og de fire kongedømmene kan ri med en gjeng med gode skuespillere – fra Morgan Freeman og Helen Mirren til Keira Knightley. Men spesielt sistnevnte klarer jeg ikke å like i filmen, hun virker for skingrende for min smak – på engelsk vil du si «over toppen». Men dette lille minuspunktet bør ikke distrahere fra det faktum at skuespillerprestasjonen til hele rollebesetningen var gjennomgående god, spesielt den til den unge Mackenzie Foy, som får Clara til å blomstre opp til en kompleks karakter gjennom skuespillet sitt. Matthew Macfadyen er også enestående i den dessverre svært lille rollen som Claras sørgende far. Med Macfadyen husker jeg alltid ordtaket «utseende sier mer enn tusen ord», for det er akkurat det han gjør om og om igjen – han trenger faktisk ikke ord, men klarer å formidle den rette følelsen med ansiktsuttrykk og øyne alene.

Tchaikovsky’s Nutcracker Suite er et av mine absolutte favorittmusikkstykker og sannsynligvis det mest brukte lydsporet i julefilmer. Disney har bestemt seg for å bruke temaene skapt av den russiske komponisten som grunnlag for deres lydspor, men gir dem et nytt utseende, blant annet gjennom den kjente pianisten Lang Lang. Et ballettnummer er også lagt til filmen for å fortelle historien om fremveksten av de fire rikene.

KONKLUSJON

Nøtteknekkeren og de fire kongedømmene er en flott nytolkning av den ikoniske historien om Nøtteknekkeren, og jeg vet allerede at denne filmen vil bli en personlig klassiker, som hvert år – foruten Kevin – Alene hjemme, Buddy – Julenissen og Julenissen – En vakker gave, vil bli vist på TV-en min. Selvfølgelig er filmen litt «kitschy», men den klarer perfekt å skape en barnslig julefølelse. Familier, Disney-fans og juleelskere vil nyte filmen – hvis favorittjulefilmen din er Die Hard, bør du se noe annet.