Filmkritikk: Operasjon: Overlord

Filmer som foregår i andre verdenskrig er over alt. De fleste av dem ruller imidlertid mer eller mindre nøyaktig opp krigens historiske hendelser. De har sjelden å gjøre med hemmelige nazilaboratorier der overmenneskelige superzombier avles opp. Og hvis du gjør det, er du ganske sikker på at du er langt inne i B til C-filmområdet. Men produsent J.J. Abrams bringer oss en representant for denne sjangeren inn i mainstream-kinoen og ønsker å tjene store penger på den, så denne oppskriften ser ikke ut til å være feil i det hele tatt.

INNHOLD

På tampen av D-dagen skal unge Boyce og hans like uerfarne kamerater, etter å ha hoppet ut av et fly over franske Normandie, fullføre et delikat og svært viktig oppdrag. I en liten landsby har tyskerne bygget en base der en radiosender er plassert. Under kommando av den kamptestede korporal Ford, skal troppene ta denne senderen ut av spill senest kl. 06.00 for å gi luftstøtte til de landende troppene.

Alt går imidlertid galt ved måltilnærmingen. Flyet deres blir truffet, og derfor klarer bare en håndfull menn, rundt Boyce og Ford, i det hele tatt å nå bakken i live. Når de endelig kommer til bygda, skjønner de også raskt at ikke alt stemmer her. Og før de vet ordet av det, er jammeren deres minste problem noensinne.

© 2018 Paramount Pictures

KRITIKERE

Selv om de egentlig aldri kom til mainstream-kinoen, er historiene om hemmelig og grufull forskning fra nazistene, som ender i mer skrekk enn krigsfilmer, absolutt ikke nye. I disse rikene føles det hele ganske friskt, og skiller seg ut fra det vanlige superhelt- eller science fiction-skuespillet på en forfriskende måte. Også den ganske brutale, og dermed bare fra 16 frigitte representasjonen, understreker Operasjon: Overlord ut av den noe blodløse enhetsgrøten i disse dager. Det han fortsatt ikke har blitt er en skrekkfilm. Mer passende ville vært en overnaturlig actionfilm med skrekkelementer.

Et gigantisk ess i hullet med alt dette er selvfølgelig for en film av denne typen, kongelig budsjett. Dette gir mulighet for de vanlige billige sminkeeffektene og mye falskt blod, men også noen ganske gode krigsinntrykk, troverdige bakgrunner og en kompetent rollebesetning. Og i motsetning til MEG, som ble utgitt i sommer og også var ment å tiltrekke B-Movie-fans til kino, er det også gjort noe her med disse fordelene.

© 2018 Paramount Pictures

I motsetning til ovennevnte film har vi ikke her å gjøre med et kynisk forsøk på å tjene mest mulig på minst mulig innsats. Fokuset her var tydelig på moro. Ikke på noe tidspunkt Operasjon: Overlord hevder å være en film av høy kvalitet. Han vil bare underholde med sitt latterlige plot og et jevnt høyt tempo, selv om logikken går tapt ganske raskt. Men det er tilgitt i en historie om uovervinnelige nazistiske zombier.

Hvis du hadde anstrengt deg litt mer for å ikke la alle karakterene se ut som maler og gjort alle historievendinger for forutsigbare, kunne du kanskje til og med snakke om en virkelig god film i stedet for en underholdende «Syndige Gleder». Og selv om filmen knapt har noen lengder, ville 5-10 minutter mindre gjort det ganske bra, for spesielt den siste tredjedelen blir nesten litt for mye av det gode. Selv det beste oppgjøret begynner å trekke på et tidspunkt.

© 2018 Paramount Pictures

Kjente fjes kan knapt sees i Operasjon: Overlord, men det stopper det ikke, for hele rollebesetningen gjør tingen sin veldig bra og har tydeligvis det gøy å gjøre det. At karakterene han skildrer, som nevnt ovenfor, virker litt endimensjonale, skyldes mer manus enn skuespillerprestasjonene.

Effekt, stunt og sminkearbeid tilsvarer budsjettet og skiller seg derfor ut langt fra det som ellers tilbys i sjangeren. Også når det gjelder kamera, redigering og selvfølgelig regi, er arbeidet utført kompetent hele veien. Ingen reelle tabber, men ingenting enestående. Det noe overdrevet heroiske og ellers ganske generiske lydsporet har ikke nødvendigvis noen negativ tyngde, men det kan heller ikke lokke noen ut bak fjæra.

© 2018 Paramount Pictures

FAZIT

Hvis du ønsker å bli underholdt i ca. 2 timer uten å måtte anstrenge hodet, men også uten å fornærme intelligensen din, kan du ikke gjøre for mye galt med Operasjon: Overlord. Filmen serverer litt for mange klisjeer for min smak og er mer enn bare forutsigbar, men den blodige actionjakten er fortsatt morsom å se. Om du må gå på kino er opp til deg, men en fremtidig suksess for en hjemmeutgivelse virker forhåndsprogrammert, for bare for en morsom runde på filmkvelden er filmen laget som laget.