Diablo III – Eternal Collection under test

Hvis du snakker eller skriver om en felles hobby, er sammenligninger med kjent informasjon en god måte å spare tid og gi lytterne/leserne en raskere start. På området data- og videospill sammenlignes derfor ofte (nye) titler med sjangerstørrelser for å forklare spilling og spillretning raskere. Når det kommer til den klassiske Dungeon Crawler, brukes Diablo-serien i henhold til dens popularitet – spesielt den nåværende, om enn ikke lenger helt nye, avleggeren Diablo III. Så hva gjør en dårlig spillredaktør når det kommer til sjangeren selv, som nå er tilgjengelig for Nintendos Switch? Sammenligne Diablo med Diablo med? Hvorfor ikke…

Superlativer gis i dag veldig ofte bort inflasjonsmessig, men man kan sikkert hevde at Diablo III er det «den beste» dungeon crawler for mange – for øyeblikket og/eller fortsatt –; den som alle andre representanter for sjangeren må måle seg etter. Men det var ikke alltid sånn. Minnet om PC-utgivelsen i begynnelsen av 2012 forårsaker fortsatt traumatiske tilbakeblikk for veteraner av spillet i dag. Et av hovedproblemene: tvang på nett. Grunnen til dette, da som nå, var at du bare kan sette en stopper for juksemakere og hackere hvis du lagrer alle karakterprofiler utelukkende online. Selv i et enkelt spill overvåkes alle handlinger, innsamlede gjenstander og akkumulerte erfaringspoeng av sentrale servere for å forhindre manipulering av poeng og bruk av jukseprogramvare. Til tross for omfattende belastningstester og store løfter, tålte ikke serverne angrepet fra spillerne i begynnelsen. Ønsket om å spille en runde startet raskt og endte med den fryktede feilen 37: «Serverne er opptatt på dette tidspunktet. Prøv igjen senere». Bortsett fra slike tekniske problemer, brakte ting som det beryktede Blizzard-auksjonshuset med ekte penger, som for lengst var avskaffet, også mye skyld. Men Blizzard lærte av sine feil, og gradvis ble det han er i dag det han er i dag, og foruten PC-spillere har mange PlayStation- og Xbox-eiere gjort demoner til himmelen en stund.

Alt inn, alt inn

Nå er det tid for en Nintendo-konsoll for første gang. Diablo III – Eternal Collection for Nintendos Switch inneholder allerede alt innhold som må kjøpes separat på andre plattformer: Grunnspillet, utvidelsen Reaper of Souls og tilleggspakken Return of the Necromancer. Dermed er totalt syv karakterklasser tilgjengelig for å slakte seg selv gjennom fem akter fulle av demoner.

De syv mulige klassene dekker – valgfritt i kvinnelige eller mannlige varianter – de klassiske sjangerarketypene: Barbaren søker hånd-til-hånd kamp og ingen bruker større våpen. Munken er også en nærkampskjemper, men scorer mer med fart enn med massivitet. Heksedoktorer foretrekker å slippe spøkelser, forbannelser og skadedyr løs på fiendene sine på trygg avstand, og magikeren slipper også kraften til elementene løs, hovedsakelig langveis fra. Demonjegere bruker også sitt arsenal av skytevåpen og våpen hovedsakelig på avstand, men de liker også å bruke feller og annet dødelig utstyr. Senere ble korsfarere og nekromancere lagt til i forlengelse og tilleggspakke. Førstnevnte er tungt pansret og stoler på kraften i sin tro. Sistnevnte stoler fremfor alt på seg selv og de udødes hær, som han kan føre ut i felten.

Hver klasse kan (med passende karakternivå) plassere opptil seks aktive angrep/ferdigheter på tastene og holde opptil fire passive ferdigheter aktive. Aktive evner kan også endres med runer låst opp over tid. Totalt har du mer enn 800 evner å velge mellom. Men de fleste spillere vil snart finne de kombinasjonene som passer best til deres spillestil og har da liten grunn til å endre noe igjen.

Tidligere var alt … annerledes

Diablo III som spilles i dag – uansett på hvilken plattform – har utviklet seg videre innen spillteknologi og viser sterke forskjeller til originalversjonen fra 2012 samt til dels reelle brudd med forgjengerne Diablo og Diablo II. Med endringene som ble gjort, kjerneattributtene utvekslet flere ganger, sammenslåingen av spillelementer og rasjonaliserte funksjoner, kunne hele bøker fylles. Karakterattributter tildeles ikke av brukeren, klassearketypen kan kun individualiseres via det opprettede utstyret og valg av klassespesifikke ferdigheter. Helbredende eliksirer, ruller for å identifisere gjenstander eller for raskt å returnere til byen har blitt rasjonalisert bort som unødvendige ressurser og ganske enkelt forvandlet til standardevner. Målet har alltid vært å gjøre spillet mer nybegynnervennlig, strømlinjeformet og redusere det til det absolutte kjernespillet: Drep monstre i skumle miljøer og (forhåpentligvis) ta dem med til neste kamp med rike belønninger.

Til og med den klassiske kampanjetenkningen ble mildnet for dette formålet. Selvfølgelig kan du oppleve spillets historie på en normal måte, se sekvenser, beseire ondskapen, redde verden. I tillegg er det også eventyrmodusen, som fjerner til og med «distraksjoner». Her kan du reise gjennom de enkelte filene og jakte på monstre og demoner som du vil. For noen av dem er det da interessante dusører i form av gjenstander, gull eller erfaringspoeng å støve av. Hvis ikke det er nok, kan du ta på deg større utfordringer i form av spesielle fangehull som kun kan nås via spesielle portaler. I tillegg vil nye sesonger bli lansert med jevne mellomrom, og tilby midlertidige og noen ganger til og med unike belønninger for å fullføre visse oppgaver.

Spørsmålet gjenstår: Gjorde dette hele «effektivisering» av konseptet lykkes? Mange – og det fortsatt betydelige antallet spillere etter nesten sju år – sier ja. Andre – noen av dem ganske fans av den første timen – har og vil sannsynligvis aldri tilgi Blizzard for endringene. Men du kan dessverre ikke glede alle. I alle fall har kundene snakket med lommeboken og investert spilletid og er tydelig enige med utviklerne – i hvert fall når det gjelder det nåværende sluttproduktet.

Diablo Network vs. Battle.net

Hvis du starter et nytt spill fra Nintendo Switch-konsollen, vil du bli ønsket velkommen på samme måte som på PC & Co.: med gjeldende patchnotater (på tidspunktet for testversjon 2.6) og informasjon om gjeldende sesong (15). Det som imidlertid ikke skjer, er en pålogging til Blizzards Battle.net. I stedet – men bare hvis du er online – en tilkobling til «Diablo nettverk» etableres automatisk. Switch-versjonen - akkurat som de andre konsollversjonene - er også i stand til offline bruk, i motsetning til PC-versjonen.

Så mye som uavhengigheten fra Blizzards servere er en fordel, betyr det også at du må klare deg uten alle fordelene ved plattformen – vennelister, chat-funksjoner osv. – og selv din eksisterende konto kan ikke kobles til switchen. Eksisterende helter kan ikke lenger spilles på, kjøpes eller opptjenes belønninger som kjæledyr og kosmetiske gjenstander forblir adskilt etter plattform. Switch-eksklusive er og forblir et transmogrifiseringssett inspirert av Zelda-skurken Ganondorf (dvs. deler av utstyret vårt kan se slik ut gjennom magi), en Cucco-kylling som kjæledyr, samt et par (rent kosmetiske) vinger for vår karakter og en spesiell Triforce-ramme for portrettet hans.

Flerspiller og bytt online

Bare for bryteren som ofte brukes mens du er på farten, vil en online-begrensning være en absolutt dødsdom, og det er derfor ikke overraskende at verken enkeltspilleren eller den lokale flerspilleren krever en Internett-tilkobling. Bare for «ekte» online multiplayers er en internettforbindelse nødvendig og nylig selvfølgelig medlemskap i Nintendos betalte online-tjeneste.

Frakoblet og online kan du definitivt gå i kamp med opptil tre venner: lokalt enten via en delt skjerm på en enkelt bryter eller med opptil fire bryterkonsoller, hvor TV og håndholdt modus også kan kombineres med hverandre. Utrolig, men sant: Delt skjermmodus fungerer også i håndholdt modus, og hver av de to spillerne kan spille med en av de to JoyCons! Kontrollen er – på grunn av det reduserte antallet handlingstaster – litt eventyrlig og noen kombinasjoner må læres først, men det fungerer likevel overraskende bra. Senest når en spiller åpner inventaret sitt, blir det imidlertid forvirrende. Derfor anbefales det kun i akutte tilfeller av Diablo-Koop abstinenssymptomer.

KONKLUSJON

Jeg må innrømme at jeg faktisk var overbevist om at min Diablo-avhengighet, som jeg hadde utviklet for mange år siden, for lengst var overvunnet. Faktisk spilte jeg bare hovedspillet på PC-en og utvidelsen spilte bare gjennom. Den lange pausen, kombinert med den nesten utrolige egnetheten til tittelen for bytteplattformen, var nok til å gripe meg igjen. Jeg kan godt tenke meg at jeg kommer til å gjøre noen flere besøk til Sanctuario, spesielt hvis jeg er på veien.

Hva er Diablo III – Eternal Collection? Portering av Dungeon Crawler-sjangerkongen til en mobilplattform
Plattformer: Nintendo Switch
Testet: Nintendo Switch
Utvikler / utgiver: Blizzard Entertainment
Utgivelse: 2. november 2018